Er 4 %-regelen riktig i Norge?
Kronekompass · Publisert 13. november 2026 · Tallene er kontrollert mot Skatteetatens regler for aksjesparekonto og formuesskatt, og Regjeringens skattesatser
Kort svar
4 %-regelen bygger på amerikanske tall over 30 år, uten skatt. Med 300 000 kr i årlige utgifter sier regelen at du trenger 7,5 mill. kr. Med norsk formuesskatt trenger du omtrent 8,8 mill. kr så lenge du tar ut skattefritt innskudd fra aksjesparekonto, og omtrent 16,7 mill. kr når hele uttaket er gevinst som skattes med 37,84 % (skattereglene for 2026).
Regn ut ditt FIRE-tall →Hvor kommer 4 %-regelen fra?
Regelen kommer fra amerikanske studier av aksjer og obligasjoner over perioder på opptil 30 år, uten skatt. Den sier at du kan ta ut 4 % av porteføljen det første året, og deretter øke beløpet med prisveksten hvert år, uten å gå tom for penger i løpet av 30 år i de fleste historiske periodene.
- William Bengen (1994) testet uttak mot amerikanske aksjer og mellomlange statsobligasjoner fra 1926. Med 50–75 % aksjer hadde et uttak på 4 % av startverdien, justert for prisveksten, aldri tømt porteføljen på under 33 år.
- Trinity-studien (Cooley, Hubbard og Walz, 1998) brukte S&P 500 og lange selskapsobligasjoner fra 1926 til 1995, og så på perioder på 15, 20, 25 og 30 år. Med 4 % og halvparten i aksjer varte pengene i 30 år i omtrent 95 % av periodene, ifølge senere gjennomganger av studiens tabeller. Skatt og kostnader var ikke med.
Begge studiene bygger altså på ett land, én historisk periode og en horisont på rundt 30 år. Ingen av dem regner med norsk skatt.
Norsk skatt gjør at du beholder mye mindre av 4 %
Tar du ut gevinst fra aksjesparekonto, betaler du 37,84 % skatt, og i tillegg kommer formuesskatten hvert år. Med 10 000 000 kr og 4 % uttak tar du ut 400 000 kr, men beholder 187 640 kr når hele uttaket er gevinst. Det er 1,88 % av porteføljen.
| Portefølje | Uttaksrate | Uttak før skatt | Skatt på uttaket | Formuesskatt | Netto til forbruk | Netto i % |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 5 000 000 kr | 3 % | 150 000 kr | 56 760 kr | 21 000 kr | 72 240 kr | 1,44 % |
| 5 000 000 kr | 3,5 % | 175 000 kr | 66 220 kr | 21 000 kr | 87 780 kr | 1,76 % |
| 5 000 000 kr | 4 % | 200 000 kr | 75 680 kr | 21 000 kr | 103 320 kr | 2,07 % |
| 10 000 000 kr | 3 % | 300 000 kr | 113 520 kr | 61 000 kr | 125 480 kr | 1,25 % |
| 10 000 000 kr | 3,5 % | 350 000 kr | 132 440 kr | 61 000 kr | 156 560 kr | 1,57 % |
| 10 000 000 kr | 4 % | 400 000 kr | 151 360 kr | 61 000 kr | 187 640 kr | 1,88 % |
| 20 000 000 kr | 3 % | 600 000 kr | 227 040 kr | 141 000 kr | 231 960 kr | 1,16 % |
| 20 000 000 kr | 3,5 % | 700 000 kr | 264 880 kr | 141 000 kr | 294 120 kr | 1,47 % |
| 20 000 000 kr | 4 % | 800 000 kr | 302 720 kr | 141 000 kr | 356 280 kr | 1,78 % |
Formuesskatten regnes av hele porteføljen, ikke av uttaket. Aksjefond regnes med 80 % av verdien, og formue over 1 900 000 kr skattes med 1 %. For en stor portefølje blir det nesten 0,8 % av verdien hvert år. Jo lavere uttaksrate, jo større del av uttaket går derfor til formuesskatt.
Så mye trenger du med norsk skatt
Med 300 000 kr i utgifter og 4 % uttak trenger du mellom 8,8 mill. kr og 16,7 mill. kr, ikke 7,5 mill. kr. Hvor mye avhenger av hvor stor del av uttaket som er skattefritt innskudd.
| Utgifter per år | Uttaksrate | Uten skatt (regelen) | Med formuesskatt, uttak av innskudd | Med formuesskatt og skatt på hele uttaket |
|---|---|---|---|---|
| 300 000 kr | 3 % | 10 000 000 kr | 12 772 727 kr | 26 389 932 kr |
| 300 000 kr | 3,5 % | 8 571 429 kr | 10 407 407 kr | 20 427 450 kr |
| 300 000 kr | 4 % | 7 500 000 kr | 8 781 250 kr | 16 662 713 kr |
| 500 000 kr | 3 % | 16 666 667 kr | 21 863 636 kr | 46 659 220 kr |
| 500 000 kr | 3,5 % | 14 285 714 kr | 17 814 815 kr | 35 466 193 kr |
| 500 000 kr | 4 % | 12 500 000 kr | 15 031 250 kr | 28 604 333 kr |
Innskuddet gir skattefrie år i starten
De første årene er skatten lav, fordi du kan ta ut det du har satt inn på aksjesparekontoen uten skatt. Innskuddet regnes alltid som tatt ut først. Først når det er brukt opp, blir uttakene skattepliktig gevinst. Da gir skjermingsfradraget litt skattefritt, men skjermingen regnes av innskuddet som er igjen, og det er lite når innskuddet er tatt ut.
Har du spart i mange år og hatt god avkastning, er en stor del av porteføljen gevinst. Da er det kolonnen lengst til høyre som viser hvor mye du trenger på lang sikt. Formuesskatten gjelder hele tiden. Ektepar har dobbelt bunnfradrag, så for dem blir formuesskatten lavere enn i tabellene.
Lang horisont: derfor er en lavere uttaksrate tryggere
Studiene bak 4 %-regelen så på 30 år, men slutter du å jobbe som 45-åring, skal pengene kanskje vare i 45 år eller mer. Jo lengre tid, jo flere dårlige år kan komme på rad, og jo større blir risikoen for at porteføljen tømmes. En lavere uttaksrate gir en buffer. Tabellen er et regneeksempel med fast avkastning, ikke en prognose:
| Uttaksrate | Så lenge varer pengene med 0 % avkastning etter prisvekst | Så lenge varer pengene med 2 % avkastning etter prisvekst |
|---|---|---|
| 3 % | 33 år | 55 år |
| 3,5 % | 29 år | 43 år |
| 4 % | 25 år | 35 år |
Hvor lenge pengene faktisk varer, avhenger av avkastningen, og den vet ingen på forhånd. Kalkulatoren viser hva som skjer med ulike forutsetninger. Her er et regneeksempel med kalkulatorens standardverdier: 30 år, 300 000 kr på ASK, 20 000 kr spart i måneden, 300 000 kr i utgifter, 7 % årlig avkastning hvert år og 2,5 % prisvekst. Det er forutsetninger, ikke en prognose.
| Uttaksrate | Alder når målet nås | FIRE-tall (dagens kroner) | Igjen ved 90 år (dagens kroner) |
|---|---|---|---|
| 3 % | 59 år | 12 772 727 kr | 26 330 023 kr |
| 3,5 % | 55 år | 10 407 407 kr | 18 910 374 kr |
| 4 % | 53 år | 8 781 250 kr | 14 758 564 kr |
Med lik avkastning hvert år holder alle tre ratene i eksempelet. Forskjellen er hvor mye margin du har hvis avkastningen blir lavere, eller hvis de dårlige årene kommer tidlig. En lavere rate betyr at du må jobbe noen år lenger. Kalkulatoren bruker 3,5 % som standard, men det er et valg av sikkerhetsmargin, ikke en fasit.
Dette tar beregningen ikke med
- Svingninger. Tabellene regner med fast avkastning eller ingen avkastning. Rekkefølgen på gode og dårlige år betyr mye i praksis.
- Andre kontoer. Alt er regnet som aksjefond på aksjesparekonto. Renter, bankinnskudd, IPS og fond utenfor ASK skattes annerledes.
- Skattereglene for 2026 er brukt for alle år. De kan endres.
- Annen formue. Har du bolig, bank eller annen formue, kan formuesskatten på porteføljen bli høyere, fordi bunnfradraget allerede er brukt.
- Pensjon. Folketrygd og tjenestepensjon er bare med i regneeksempelet. Slutter du tidlig, tjener du opp mindre. Se anslaget ditt på nav.no.
- Kostnader. Fondskostnader er bare med i regneeksempelet (0,2 % i året).