Hva er pengemengden, og gir mer penger høyere priser?
Kronekompass · Publisert 13. november 2026 · Tallene er kontrollert mot SSBs tall for pengemengde, KPI, lønn og boligpriser, NBIMs avkastning for oljefondets aksjer og Norges Banks forklaring av hvordan penger skapes
Kort svar
Pengemengden er pengene husholdninger og bedrifter i Norge har i kontanter og på bankkontoer. SSB måler den som M3, som var 3 636 milliarder kroner i september 2026, 7,2 % mer enn ett år før. Fra 2008 til 2025 ble M3 2,5 ganger så stor, mens prisene steg 57 %. Prisveksten følger ikke pengemengden tett fra år til år.
Har lønnen din holdt følge med prisene? →Hva er pengemengden?
Pengemengden er pengene husholdninger, bedrifter og kommuner i Norge har tilgjengelig: sedler og mynter og penger i banken. Pengene til staten, bankene selv og utlandet er ikke med. SSB måler pengemengden hver måned i tre størrelser, der hver av dem inneholder den forrige. Siden 2015 har M3 vært hovedmålet.
| Mål | Hva er med | Størrelse, september 2026 |
|---|---|---|
| M1 | Kontanter og penger på brukskontoer du kan betale med | 3 143 milliarder kroner |
| M2 | M1 og sparekontoer med oppsigelse på inntil tre måneder eller binding på inntil to år | 3 622 milliarder kroner |
| M3 | M2 og noen korte verdipapirer og avtaler med bankene | 3 636 milliarder kroner |
Det finnes også M0, som er pengene Norges Bank har utstedt: sedler og mynter og bankenes innskudd i Norges Bank. SSB regner den ikke som en del av pengemengden.
Hvor kommer pengene fra?
De fleste pengene lages av bankene når de gir lån. Når du får et boliglån, setter banken inn nye penger på kontoen din. Den trenger ikke å hente dem fra andre kunders innskudd først. Når lånet betales ned, forsvinner pengene igjen. Slik forklarer Norges Bank det.
Sedler og mynter er bare en liten del av pengene. Norges Bank styrer ikke pengemengden direkte, men påvirker hvor mye folk og bedrifter låner gjennom renten. Bankene må i tillegg følge krav til kapital og til hvem de kan låne ut til.
Hvor mye har pengemengden vokst?
Fra 2008 til 2025 ble M3 2,5 ganger så stor, målt som snitt over året. I samme periode ble boligene 2,2 ganger så dyre, lønningene 1,9 ganger så høye og de vanlige prisene (KPI) 1,6 ganger så høye.
Til sammenligning ble aksjene i oljefondet, som er spredt på tusenvis av selskaper over hele verden, 4 ganger så mye verdt fra starten av 2008 til utgangen av 2025. Det gjelder selv om de falt 40,7 % det første året, under finanskrisen.
Det er ikke rart at pengemengden vokser over tid. Når lønningene, bedriftene og boligprisene vokser, blir lånene større, og da blir det også mer penger i banken. I september 2026 var M3 7,2 % større enn ett år før.
Pengemengden, boligpriser, lønn og priser (2008 = 100)
- Pengemengden (M3)
- Boligpriser
- Lønn
- Priser (KPI)
- Oljefondets aksjer (valutakurv)
Den stiplede linjen er avkastningen på oljefondets aksjer, målt i fondets valutakurv og ikke i kroner. Den viser verdien ved utgangen av hvert år, mens de andre linjene er snittet for året. Kilde for aksjene: Norges Bank Investment Management. Kilde for resten: SSB.
Gir mer penger høyere priser?
Ikke på en enkel måte. Vi har sjekket hvor godt veksten i M3 hvert år passer med prisveksten samme år, året etter og to år etter, fra 2009 til 2025. Verken samme år eller året etter er det noen tydelig sammenheng.
Med to års forsinkelse er det en tydelig sammenheng, men den kommer nesten bare fra pandemiårene. M3 vokste 11,9 % i 2020 og 10,3 % i 2021, og prisene steg 5,8 % i 2022 og 5,5 % i 2023. Samtidig steg prisene på strøm, mat og importvarer kraftig, blant annet etter krigen i Ukraina og fordi kronen var svak. Med så få år er det vanskelig å skille årsakene fra hverandre. I 2023 sto pengemengden nesten stille (0,1 %), mens prisene fortsatt steg 5,5 %.
Med boligprisene er det en tydelig sammenheng samme år. Det er ikke så rart: boliglån er en stor del av bankenes utlån, og nye lån gir nye penger i banken.
Vekst i pengemengden og prisvekst hvert år
- Vekst i pengemengden (M3)
- Prisvekst (KPI)
| År | Pengemengden (M3) | Priser (KPI) | Lønn | Boligpriser |
|---|---|---|---|---|
| 2025 | 7,7 % | 3,0 % | 4,9 % | 5,5 % |
| 2024 | 2,8 % | 3,2 % | 5,6 % | 2,7 % |
| 2023 | 0,1 % | 5,5 % | 5,2 % | −0,5 % |
| 2022 | 4,5 % | 5,8 % | 4,3 % | 5,2 % |
| 2021 | 10,3 % | 3,5 % | 3,5 % | 10,5 % |
| 2020 | 11,9 % | 1,3 % | 3,1 % | 4,3 % |
| 2019 | 4,1 % | 2,2 % | 3,5 % | 2,5 % |
| 2018 | 3,2 % | 2,7 % | 2,8 % | 1,4 % |
| 2017 | 6,3 % | 1,9 % | 2,3 % | 5,0 % |
| 2016 | 5,4 % | 3,5 % | 1,8 % | 7,0 % |
| 2015 | 3,1 % | 2,2 % | 2,8 % | 6,1 % |
| 2014 | 5,5 % | 2,1 % | 3,1 % | 2,7 % |
| 2013 | 6,1 % | 2,1 % | 3,9 % | 4,0 % |
| 2012 | 4,8 % | 0,7 % | 4,0 % | 6,8 % |
| 2011 | 6,4 % | 1,3 % | 4,2 % | 8,0 % |
| 2010 | 6,2 % | 2,4 % | 3,7 % | 8,2 % |
| 2009 | 2,1 % | 2,2 % | 4,2 % | 1,9 % |
Hva betyr det for deg?
For din egen økonomi er det prisveksten som teller, ikke pengemengden. Stiger prisene mer enn lønnen din, kan du kjøpe mindre for den. Står pengene i banken med en rente etter skatt som er lavere enn prisveksten, taper de verdi. I reallønn-kalkulatoren kan du se om lønnen din har holdt følge med prisene og boligprisene, og i renters rente-kalkulatoren hva sparingen din blir til i dagens kroner.